Vaksiner

Skogflåttencefalitt (TBE) er en sykdom som overføres av flåttbitt. Vaksinen mot TBE bidrar til å beskytte mot infeksjon ved å stimulere immunforsvaret til å produsere antistoffer mot viruset.

Vaksinering mot TBE anbefales for personer som bor i eller reiser til områder der sykdommen er utbredt, for å redusere risikoen for å bli smittet av TBE-viruset.

Skogflåttvaksinen gis vanligvis som en serie injeksjoner over flere måneder, etterfulgt av påfyllingsdoser for å opprettholde beskyttelsen.

Varigheten av beskyttelsen etter skogflåttvaksinen kan vare i flere år, avhengig av vaksinasjonsskjemaet og individuelle faktorer.

Vanlige bivirkninger av skogflåttvaksinen kan inkludere smerter på injeksjonsstedet, mild feber og generell ubehag. Alvorlige bivirkninger er sjeldne.

Informer alltid legen din om at du er gravid eller ammer. Det er vanligvis trygt å ta skogflåttvaksinen under graviditet eller amming, spesielt hvis det er høy risiko for TBE-smitte.

Vaksinasjon mot TBE bør gjøres før flåttsesongen starter, vanligvis om våren.

Du kan få resept enkelt via digitalt skjemabasert konsultasjon hos Dr.Dropin og få vaksinen satt på ditt lokale apotek. Ønsker du å diskutere vaksinen med en lege, så kan du snakke med en lege på video eller i en av våre klinikker.

Risikoen for å bli smittet av TBE uten vaksine avhenger av området der du bor eller reiser, samt eksponering for flåttbitt.

For å redusere risikoen for flåttbitt, bør du unngå områder med mye vegetasjon, bruke beskyttende klær og insektmiddel, og sjekke deg selv og barn for flått etter utendørsaktiviteter.

Etter å ha fått skogflåttvaksinen, bør du fortsatt ta vanlige forholdsregler for å unngå flåttbitt og beskytte deg mot andre flåttbårne sykdommer.

Personer med allergi eller underliggende helseproblemer bør konsultere legen sin før de tar skogflåttvaksine for å vurdere risiko og fordeler.

Skogflåttvaksine (TBE) beskytter kun mot TBE-viruset og gir ikke beskyttelse mot andre flåttbårne sykdommer som borreliose.

Vaksine mot hjernehinnebetennelse beskytter mot meningokokk sykdom, en alvorlig infeksjon som kan forårsake hjernehinnebetennelse og blodforgiftning.

I Norge tilbys vaksiner som beskytter mot meningokokk serogruppe B og serogruppe ACWY.

Vaksinasjon mot hjernehinnebetennelse anbefales vanligvis for barn, ungdom og personer som reiser til områder med økt risiko for smitte.

Vaksinasjonsplanen kan variere avhengig av alder og risikofaktorer, men vanligvis inkluderer den doser i barndommen og påfyllingsdoser i tenårene

Vanlige bivirkninger inkluderer milde reaksjoner som smerter på injeksjonsstedet, feber og ubehag. Alvorlige bivirkninger er sjeldne.

Du kan enkelt få resept på vaksinen via digitalt konsultasjon med lege hos Dr.Dropin. Vaksinen settes på ditt lokale apotek. Noen skoler tilbyr elevene sine vaksinen, sjekk med skolen din om det er aktuelt for deg.

Varigheten av beskyttelsen kan variere avhengig av vaksinen og individuelle faktorer, men flere doser og påfyllingsdoser kan være nødvendig for å opprettholde beskyttelsen.

Vaksinasjon under graviditet eller amming kan være trygt, men det anbefales å konsultere lege først for å vurdere risiko og fordeler.

Vaksine mot hjernehinnebetennelse kan beskytte mot de vanligste serogruppene av meningokokkbakterier, men det er viktig å være oppmerksom på at det er flere forskjellige serogruoper og vaksiner beskytter mot spesifikke typer.

Forekomsten av meningokokk sykdom kan variere, men den er relativt sjelden i Norge sammenlignet med andre land.

Personer med allergi eller underliggende helseproblemer bør konsultere lege før vaksinering for å vurdere risiko og fordeler.

For å redusere risikoen for meningokokk sykdom uten vaksine, bør du unngå kontakt med personer som er syke, opprettholde god håndhygiene, og unngå deling av personlige gjenstander.

For eldre anbefales vaksinen Pneumovax. Barn blir vaksinerte med en egen pneumokokkvaksine gjennom barnevaksinasjonsprogrammet.

Det anbefales påfyll med ny vaksine (booster) hvert 5 år for å vedlikeholde antistoffnivået i blodet og derav effekten av vaksinen.

Pneumokokk- og influensavaksine kan gis samtidig, men de bør gis i hver sin arm. Det bør gå en uke mellom koronavaksine og pneumokokkvaksine.

Mest vanlig er lokale symptomer med ømhet og rødhet på selve stikkstedet. Enkelte kan få feberfølelse første døgnet. Allergiske reaksjoner forekommer sjeldent.

Humant papillomavirus (HPV) er en gruppe virus, hvor noen typer smitter seksuelt og kan gi kjønnsvorter eller kreft i munnen, svelget, kjønnslepper, livmorhalsen eller på penis.

Mange kan gå med viruset i lang tid uten symptomer, men når viruset er aktivt kan det danne seg kjønnsvorter eller celleforandringer i de dypere hudlagene. Over lang tid kan dette utvikle seg til kreft om man går ubehandlet. Celleforandringer gir symptomer som farget utflod som lukter, små blødninger fra skjeden, blødning etter samleie eller ved fysisk aktivitet, smerter / ubehag fra underlivet eller korsrygg.

Den gir god og langvarig beskyttelse mot infeksjon av de typene HPV-virus som gir livmorhalskreft og peniskreft, og er derfor med på å forebygge utvikling av disse typer kreft.

Det er vanlig å få litt spreng i armen hvor vaksine ble satt, noen opplever at huden her blir litt rød og varm. Andre kan få utslett, hodepine, lette forkjølelsessymptomer, mageknip eller kvalme. Dette er svært vanlige bivirkninger, helt ufarlig og kortvarige.

Det er ikke for sent, også de som er eldre og har debutert seksuelt har god og langvarig effekt av vaksinen, også selv om man tidligere har hatt infeksjon med HPV.

Alle kan ta vaksinen uansett alder, men den er inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet da man regner det som gunstig å vaksineres og være beskyttet før man debutere seksuelt.

Gardasil-9 og Cervarix er begge vaksiner som beskytter mot humant papillomavirus (HPV), men de inneholder forskjellige kombinasjoner av HPV-stammer og er utviklet av forskjellige produsenter.

Gardasil-9 beskytter mot ni forskjellige typer HPV: 6, 11, 16, 18, 31, 33, 45, 52 og 58. Disse HPV-typene er ansvarlige for de fleste tilfellene av livmorhalskreft, samt andre HPV-relaterte sykdommer som kjønnsvorter og visse kreftformer i kjønnsorganene.

Cervarix beskytter kun mot de to vanligste kreftfremkallende HPV-typene, 16 og 18, som sammen forårsaker omtrent 70% av tilfellene av livmorhalskreft.

Begge vaksinene anbefales for å redusere risikoen for livmorhalskreft og andre HPV-relaterte sykdommer, men Gardasil-9 gir bredere beskyttelse mot et større antall HPV-typer, inkludert de som er ansvarlige for kjønnsvorter. Valget mellom Gardasil-9 og Cervarix kan avhenge av tilgjengelighet, individuelle helsebehov og legens anbefalinger.

Det kan være lurt å sjekke de siste anbefalingene fra Folkehelseinstituttet angående HPV-vaksine i Norge for å holde deg oppdatert.

HPV-vaksinen gis som injeksjoner, vanligvis i to eller tre doser avhengig av alderen til personen som vaksineres.

Uten vaksine er risikoen for HPV-infeksjon tilstede, og den kan føre til livmorhalskreft og andre HPV-relaterte sykdommer.

For å redusere risikoen for HPV-infeksjon uten vaksine, bør du praktisere sikker sex, bruke kondom, og unngå seksuell aktivitet med personer som er smittet med HPV.

Kikhoste er en svært smittsom luftveissykdom med kraftige hosteanfall, spesielt farlig for små barn.

Kikhoste smitter via dråpesmitte fra hoste eller nysing. Den er mest smittsom de første ukene.

Vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot kikhoste. Anbefales også som oppfriskningsdose hvert 10. år.

Voksne bør ta en oppfriskningsdose mot kikhoste hvert 10. år.

Ja, vaksinen mot kikhoste er trygg og godt tolerert av de fleste. Som med alle vaksiner kan det oppstå milde bivirkninger som ømhet på injeksjonsstedet, mild feber eller tretthet, men alvorlige bivirkninger er svært sjeldne.

Beskyttelsen fra vaksinen mot kikhoste varer vanligvis i 5 til 10 år. Derfor anbefales det at voksne får en oppfriskningsdose hvert tiende år for å opprettholde beskyttelsen.

Hvis du mistenker at du har kikhoste, bør du kontakte lege så snart som mulig. Behandling med antibiotika kan være nødvendig, og det er viktig å få en diagnose for å unngå å smitte andre, spesielt sårbare grupper som spedbarn.

Antibiotika gis ved kikhoste for å redusere smittsomheten, spesielt hvis sykdommen oppdages tidlig. Behandlingen er mest effektiv dersom den starter innen de første tre ukene etter symptomdebut. Antibiotika kan også gis til personer i nærkontakt med noen som har kikhoste, særlig hvis de er i risikogruppen, som spedbarn eller gravide.